A 
Absorpsjon et materiales evne til å suge opp eller på annen måte ta til seg væske, olje, lys, mm.
Aldringsbestandighet Papirets fysiske og kjemiske evne til å opprettholde sine egenskaper i henhold til ISO-standard 9706.
Anfang (initial) Begynnelsebokstav, i større punktstørrelse enn den etterfølgende teksten.
Ark 1. Papirark, trykkark eller planoark
2. enhet som oppnås ved falsing av trykkark til 4, 8, 16 eller et annet antall sider.
Arkformat Format på de ufalsede trykkarket.
Asterisk Stjerne (*), typografisk tegn som bla. viser til fotnote.
Avlegging, se utlegg Uttrykk for at papiret forlater trykkpressen og legges på en papirstabel eller trykkpresse.
B 
Baksmitte Avsmitting fra farge på overliggende ark fra underliggende ark, pga. for mye farge eller som skyldes for langsom setting av fargen eller uforsiktig håndtering rett etter trykking.
Baneprofil Variasjoner på tvers av papirbanen.
Basispapir Utgangsmateriale for bestrykning.
Bestrøket papir Basispapir som er belagt med et lag (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper.
Bestrykning Behandling av papir ved å legge på et lag bestrykning.
Bigg eller bukk Nedpresset linje i materialet for å legge tilrette for enklere bretting av tykkere trykkmaterialer, feks. kartong.
Bladbestrykning Overflatebehandling der bestrykningslaget jevnes ut med et metallblad.
Bleking Prosess for å øke lysheten/hvitheten ved produksjon av masse (pulp).
Blisterpakning Emballasje, der varen ligger på kartong og beskyttes av en stiv påklistret "plastboble".
Blistring I trykkpresser med varmetørk fordamper fukten i papiret og forårsaker blemmer i yttersjiktet.
Boktrykk Høytrykksmetode der de trykte flatene (blytyper eller klisjéer) overfører fargen til papiret ved direkte kontakt.
Bulk Et mål på hvor tykt eller voluminøst et papir er. Matematisk bestemmes bulken som tykkelse/gramvekt.
C 
Chipboard Flerlagskartong der sentersjiktet (midtsjiktet) og tidvis også undersjiktet består av returfibere.
CIE-hvithet Fastslås ved måling med spektrofotometer, der lyset som reflekteres av papiret deles inn i forskjellige bølgelengde-områder (ulike kulørtoner) og regnes om til hvithet i henhold til CIE-ekvasjonen. CIE-hvithet gir god overensstemmelse med det menneskelige øyets oppfantning av hvithet. Høy verdi betyr høy hvithet. Se også ISO-lyshet.
Curl Formforandring over hele flaten av et papirark som medfører at arket "strever" etter å rulle seg sammen til en sylinderform.
D 
Densitet 1. Tetthet. Et mål på hvor kompakt et papir er. Matematisk bestemmes densitet som gramvekt/tykkelse (jfr. bulk).
2. Fargetetthet (svertegrad). Mål på hvor høy fargeintensitet det er i en trykt flate.
Densitometer Optisk instrument for måling av en trykkflates densitet. Punktøking/toneverdi-øking beregnes som regel automatisk.
Dimensjons-stabilietet Papir har den egenskapen at det påvirkes av ytre faktorer som fukt, varme, kulde. Pga. graden av de dimensjonsforandringene som foregår, snakker vi om ulik dimensjonsstabilitet.
Dispersjonslim Vannbasert lim, der limsubstansen foreligger som emulsjon (småpartikler). Anbefales for bestrøket papir.
Dyptrykk Trykkmetode for store opplag på rull. Trykkmediet består av en sylinder med graverte fordypninger eller spor. Dybden varierer i disse fargecellene slik at de kan bygge opp tekst og bilde når de fylles av tyntflytende farge. En rakel ligger over sylinderens overflate for å skrape bort overflødig farge. Under trykkingen føres papiret mot sylinderen og fargen overføres.
DPI Dots Per Inch, eller punkter per tomme. Et mål på den oppløsningen en skriver kan oppnå, eller en skanner kan lese inn et bilde med.
Dummy Et håndlaget eksemplar som viser den ferdige trykksakens papirkvalitet. En god dummy bør være ferdig innbundet og ha korrekt format og vekt, men er som regel uten tekst og bilder.
Duplexkartong Flerlagskartong med bleket kjemisk masse i det øvre laget, mekanisk masse i sentersjiktet samt ubleket eller bleket kjemisk masse i undersjiktet.
E 
ECF ECF (Elemental Chlorine Free) tillater bruk av visse klorkjemikalier under bleking av papirmassen. OBS! Ikke klorgass.
Ettergråning Tap av fargeintensitet i forbindelse med fargetørking.
Emulsjonslim Vannbasert lim, der limsubstansen foreligger som emulsjon (småpartikler). Anbefales for bestrøket papir.
Ett-lagskartong Kartong som består av det samme materialet tvers igjennom og produseres i ett eneste lag.
Europa-skalaen Normert fargeskala for fargene gul, cyan (blå), magenta (rød) og svart. Benyttes i forbindelse med fargetrykking.
F 
Fadensiegel Hefting i falsemaskin med plasttråd som forener seg med limet i det ryggen limes.
Falsehefting Hefting i falsemaskin med plasttråd som forener seg med limet idet ryggen limes.
Falsekartong Karong med gode bukke- og falseegenskaper, først og fremst beregnet for produksjon av esker, kapsler mm.
False-tall Mål på hvor mange ganger en prøveremse kan dobbelfalses før det oppstår brekkasje.
Falsing Bretting av papir.
Fargeholdning Uttrykk for påføring og kontroll av en viss fargemengde under trykking.
Fargemetthet Hvor mye farge (kulør) en trykt flate ser ut til å ha.
Fiberretning Den retningen der de fleste fibrene orienterer seg når papiret produseres, dvs. langs med maskinretningen.
Finkartong Betegnelse på finere kartong i gramvektsområdet over 170 g/m2.
Flate-vekt-profil Vektvariasjoner på tvers av papirbanen.
Flatebøss Partikler og biter som løsner fra flaten og forårsaker trykkdefekter.
Flatejevnhet Variasjoner av fuktgehalten på tvers av papirbanen.
Flate-resistivitet Et mått på papirets elektriske isoleringsevne (ohm).
Flateruhet Papirets flatejevnhet måles i flateruhet i følge Bendtsen (vanligtvis ubestrøket papir) eller flateruhet i følge PPS - Parker Print Surf (måles vanligvis på bestrøket papir).
Flatestyrke Mål på papirets og kartongens styrke vinkelrett mot flaten.
Flerslagskartong Kartong bygges opp av flere sjikt (lag). Vanligvis over- og underlag samt et sentersjikt eller midtsjikt.
Flexotrykk Høytrykksmetode der trykkformen består av gummiklisjéer eller fotopolymerplater som overfører den tyntflytende, hurtigtørkende trykkfargen.
Fleksetall Betegner det antallet brettinger som kan foretas ved vurdering av limstyrken i en bokblokk.
Folder Trykksak i ett ark, falset en eller flere ganger.
Formasjon Fibrenes fordeling i et papir eller en kartong.
Fotnote Korte kommentarer plassert på sidens nedre del eller hjørne
Fuktgehalt Vannets vekt i fuktig materiale i forhold til materialets totale vekt.
Fuktprofil Variasjoner av fuktgehalten på tvers av papirbanen.
Fuktevann Benyttes for å fukte ikke trykkende flater på en offsetplate.
Fullslaging Resultatet av at ikke trykkende flater i en rasterflate fylles med farge.
Fyllstoffer Tilsetningsstoffer i papir og kartong, feks. leire eller kritt.
G 
GCR UCR (Under Color Removal). Fargeseparasjonsmetode som innebærer at man reduserer de kulørte trykkfargene der disse samlet, dvs. trykt oppå hverandre, forårsaker mørke partier i et bilde. Ved å bygge opp de mørke partiene med svart farge i stedet, reduserer man den totale fargemengden, men kan likevel oppnå det samme eller også et bedre trykkresultat. Med dagens datamaskiner kan man nå gå enda et skritt, nemlig til GCR (Gray Component Replacement), gråkomponenterstatning, i alle toner som inneholder en felles del cyan, magenta og gul. Dette innebærer at den totale fargemengden reduseres ytterligere, med det resultatet at risken for smitte reduseres og det samme gjør tørketiden, - begge deler en fordel på ubestrøkne, ru papirkvaliteter.
Glansing Bestrykningsteknikk der bestrykningslaget presses mot en forkrommet høyglanssylinder. Flaten får dermed ekstrem høy glans.
Glansfarge Trykkfarge som gir glanset trykk.
Glitting Prosess i papirproduksjonen der papiret mangles (presses) mellom valser for å få en bedret overflatestruktur. Se også Kalandrering.
Gramvekt Papirets eller kartongens vekt per kvadratmeter, feks. 120 g/m2. Beregning av vekten per 1000 ark får man ved å regne ut arkets lengde x bredde i m x gramvekt i g/m2. Eksempel: et 100-grams papir 45x62 cm veier altså 0,45 x 0,62 x 100= 27,9 kg/1000 ark.
H 
Homogenkartong Kartong som består av ett eller flere lag av det samme materialet.
Hotmelt lim Lim som blir flytende når det varmes opp. Brukes i bokbinder-arbeidet. Brukes ofte i maskinell bokbinding. (Må ikke forveksles med dispersjonslim som er løst i vann).
Hvitemidler Optiske hvitemidler eller OBA (Optical Brightening Agent). Tilsetningsstoffer som gjør papiret lysere gjennom fluoresens.
Hvithet Bestemmes ved å måle med et spektrofotometer, der lyset som reflekteres av papiret deles opp i ulike bølgelengde-områder (ulike kulørtoner) og regnes om til hvithet i henhold til CIE-ekvasjonen. CIE-hvithet gir god overensstemmelse med det menneskelige øyets hvithetsoppfatning. En høy verdi betyr høy hvithet. Se også ISO-lyset.
Høytrykk Trykkmetode der de trykte flatene (blytyper eller klisjéer) overfører fargen til papiret ved direkte kontakt.
I 
Innslag Innsuging av trykkfargens eller fernissens mineraloljedel i papiret.
Inntak Forberedelse av trykkpressen før trykking av en ny jobb.
Interfoliering Å sette inn blad (feks. notater) mellom de trykte bladene i en bok.
ISO-lyshet ISO-lysheten er papirets reflektans målt ved effektiv bølgelengde 457 nm (blått). Lysheten uttrykkes i prosent av absolutt lyshet, som er en perfekt reflekterende diffusor. Høy verdi betyr høy hvithet. Se også CIE-hvithet.
J 
K 
Kollatering Sammenføring av blankettbaner til blankettsatser.
Kondisjonering Oppbevaring av papir/kartong i regulert temperatur og relativ luftfuktighet til likevekt er oppnådd.
Kunsttrykkpapir Høybestrøket, vanligvis trefritt papir, med flateegenskaper som gir originaltro bildegjengivelse.
Kontrast Forskjellen mellom trykte og ikke trykte flater.
Konvertering I grafisk sammenheng et begrep for arbeidsoperasjoner eller trykking.
Kraftpapir Papir produsert av kraftmasse (ubleket eller bleket furusulfat). Brukes bla. som omslagspapir eller toppsjikt (liner) i bølgepapp.
Kvistpapir Papir produsert av kvistmasse.
Kjørbarhet Beskrivelse av hvor godt egnet papir og kartong er for ulike grafiske operasjoner, feks. trykking.
L 
Lakkering Belegging av en flate med lakk for å oppnå forbedret flateegenskaper som beskyttelse og glans.
Laminering Belegging av en flate med transparent film for å oppnå forbedret styrkeegenskaper og beskyttelse av trykksaken.
Laserprinter Skriver, som gir xerografisk utskrift av digitalt lagret informasjon.
Lett bilde Bilde oppbygd av lyse toner og mellomtoner som krever lite trykkfarge.
Lignin Limsubstans som holder treets cellulosefibre sammen. Fjernes for en stor del gjennom kjemisk massefremkalling.
Likesidig kartong Kartong med lik for- og bakside.
Likesidighet Mål på hvor identiske to sider er på et papir eller en kartong.
Limbinding Metode for å sammenføye en trykksak ved å bruke et dispersjons- eller smeltelim.
Limhefting Metode for å sammenføye en trykksak ved å bruke et dispersjons- eller smeltelim
Linjetetthet Mål på hvor tett rasterpunktene ligger inntil hverandre i feks. et bilde. Oppgis i linjer/tomme eller linjer/cm.
Lyshet ISO-lysheten er papirets reflektering målt ved effektiv bølgelengde 457 nanometer (blått). Lysheten uttrykkes i prosent av absolutt lyshet som er en perfekt reflekterende diffusor. Høy verdi betyr høy hvithet. Se også CIE-hvithet.
Luftbørste Innretning som jevner ut mengden bestrykningsmasse. Benyttes først og fremst ved kartongproduksjon.
Lufting Skille papirark fra hverandre ved å tilføre luft mellom dem.
M 
Magnefittmasse Kjemisk framstilt papirmasse på Magnesiumbisulfittbase.
Mekanisk masse Råvare for papirproduksjon bestående av mekanisk frigjorte fibre.
MF-papir Machine-Finished Paper. Papir som får forbedret flatejevnhet i papirmaskinen i en såkalt maskinglitting. Forbedringen av flatejevnheten er vanligvis mindre enn om papiret kalandreres.
MG-papir Machine-Glazed Paper. Papir eller kartong der bare den ene siden er glatt og glanset ved at det er blitt tørket på en såkalt Yankee sylinder.
Migrering Vandring av bindemiddel i et bestrykningssjikt. Kan forårsake flammete trykk, spesielt på blå flater.
Mispassning Trykkdefekt i flerfargetrykk der fargene ligger forskjøvet i forhold til hverandre.
Moiré Uønsket geometrisk mønster som framtrer når rastervinklene ligger feil.
Mottling Ujevn fargeabsorbasjon i papirflaten som gir flammete trykk. Kan også fremkalles av etterfølgende gummiduker i flerfargepresser, såkalt "backtrap-mottling".
Mettet bilde Svart eller farget bilde med partier som har mye farge.
N 
Nupper Små partikler som løsner fra papirflaten under trykking.
Nøytraliseringsfarge Spesiell farge for selvkopierende papir for å dekke felt der man ikke vil ha kopiering.
O 
OBA Optiske hvitemidler eller OBA (Optical Brightening Agent). Tilsetningsstoffer som gjør papiret lysere gjennom fluoresens.
OCR-papir Optical Character Recognition. Papir for optisk lesing. Kjennetegnes av høy renhet.
Offsetpapir Ubestrøket flatelimt papir.
Opasitet Mål av et materiales ikke-gjennomskinnelighet. Måles i prosent. Da er 100% ensbetydende med helt ugjennomskinnelig. Viktig faktor å ta hensyn til ved trykk på begge sider av et ark, ekstra viktig om bildematerialet består av tunge bilder.
Oksidasjonstørkende farge Farge med stor andel oksidasjonstørkende komponenter (alkyder og tørkende oljer) og lav andel ikke-tørkende oljer, som Foilprint. Brukes på materialer med tett og lukket overflate.
Overfarging Beskriver når det er benyttet for høy fargemengde.
P 
Paginering Sidenummerering i løpende rekkefølge.
Papirfiber Mekanisk eller kjemisk fiber.
Papirglans Mål på papirets evne til å reflektere en lysstråle som faller inn i en viss vinkel (vanligvis 60 eller 75 grader).
PCC PCC (Percipetated Calcium Carbonate) - Krittmasse.
Brukes som fyllstoff og bestrykningspigment.
Planhet Begrep for hvor jevnt et papir ligger mot en plan flate.
Porøsitet Beskriver papirets tetthet.
Primaside Den siden av trykkarket som inneholder det falsede arkets første side.
Preging Prosess der man med en trykkform uten farge foretar opphøyd eller nedsenket bilde eller tekst.
Pulp Utgangsmateriale for papirproduksjon, består av fibere, tilsetningsstoffer og mye vann.
Pulpliming Metode for å gjøre papiret vannavstøtende ved å blande vannavvisende kjemikalier i pulpen.
Punktøking Gjengs benevning på målbar forandring av rasterpunkter fra film via plate og gummiduk til papirflaten. Kalles også økt toneverdi.
Punktskarphet Beskriving av hvor rent og nøyaktig et rasterpunkt står på et trykt materiale.
Q 
R 
Raster 1. Fint rutenett som brukes for å forvandle et halvtonebilde bestående av punkter (rastertone).
2. Punkt- eller linjemønster i det trykte rastrerte halvtonebilde.
Rastertetthet Tettheten mellom punktene i et raster. Som mål brukes linjer/tomme eller linjer/cm. (Se forøvrig Linjetetthet).
Register Pasning mellom delfargene i flerfargetrykk samt pasning mellom fram- og bakside på trykkarket.
Ripefasthet En flates motstandskraft mot riping.
Repro Vanlig navn på behandling av bildemateriale på film- og montasjestadiet.
Reprotilpasning Reprotilpasning er feks. å via rastervalg og underfargefjerning begrense den totale fargemengden i skyggepartiene. Å tilpasse reproen til papiret er svært viktig - ikke bare for bildenes omfang, men også for å unngå forstyrrelser i etterbehandlingen som lange tørketider, smitte og dårlig gnidefasthet.
Returfiber Fiber fra papir, kartong og liknende som er samlet inn for gjenbruk.
Rilling Rissing med ruller på tynnere materialer.
Rissing Å skape et skarpt spor i tykk kartong for å gjøre det mulig med god falsbarhet. Se forøvrig Bigging.
Rivestyrke Ett materials evne til å motstå riving.
Rulling 1. Linding av papir- eller kartongbane til rull.
2. Beskrivelse av et materiales tendens til å ligge uplant.
S 
Scott-bond Den energi som kreves for å dele papiret plant, dvs. dele papiret i to lag.
Sentersjikt Det midterste laget (-ene) i en flerlagskartong.
Serigrafi En sjablon skjæres ut for hånd eller framstilles fotografisk og deretter appliseres på en finmasket duk. Duken spennes opp i en ramme og farge påføres/strykes ut og presses gjennom duken med en rakel. De partier som er dekket av sjablonen vil ikke motta farge.
Sikkativer Tørkemidler, som bidrar til å påskynde fargetørkingen.
Skinpack Metode for å pakke varer gjennom å suge disse fast med en film (skin) på et kartongunderlag.
Slipemasse Mekanisk masse. Fremstilt i et slipeverk der stokkene slipes mot en stein med grov overflate.
Smitting Avsetting av trykkfarge.
Smeltelim Lim som blir flytende ved oppvarming. Brukes bla. til bokbinderarbeidet. Benyttes ofte ved maskinell bokliming. (Må ikke forveksles med dispersjonslim som er løst i vann).
Sprøytepulver Pulver som sprøytes på arket før utlegging i en trykkpresse (for å forhindre smitte).
Sprengstyrke Det trykk som trengs for å sprenge hull i papiret.
Stifting Stifting av trykksak med metallstifter.
Stivhet Et materiales evne til å motstå bøying.
Stofting Beskrivelse av en viss type smitte, som antagelig skyldes utarming av bindemidlene i den trykte fargeflaten.
Støt Stabel av papir eller kartong.
Sulfatmasse Kjemisk papirmasse fremstilt gjennom koking med lut.
Sulfittmasse Kjemisk papirmasse framstilt av kalsiumbisulfittbase.
Setting Første del av tørringsforløpet av en offsetfarge der den flytende delen av fargen i noen grad suges inn i papiret.
T 
Tambur Opprullingsvalse. Valse som papir og kartong rulles opp på ved slutten av en papirmaskin. Brukes også som navn på hele den ferdige rullen.
TCF TCF (Totally Chlorine Free) betyr at papiret produseres av papirmasser som er bleket uten klorholdige kjemikalier.
Termomekanisk massa Mekanisk masse. Fremstilles i en spesialkvern, der flisene er dampet før de males.
Toneverdi (raster) Betegnelse på hvor stor del av en rastrert flate som er dekket av farge.
Toneverdiøking Hverdagslig navn på målbar forandring av rasterpunkter fra film via plate og gummiduk til papirflaten. Kalles også Punktøking.
Tørroffset Vannfritt offsettrykk.
Tørrtoner Fargepulver til kopimaskiner konstruert for den tørre elektrostatiske prosessen.
Triplex-kartong Historisk navn på likesidig flerlagskartong.
Trykkbarhet Beskrivelse av papir og kartong´s trykkegenskaper.
Trykket Navn på trykkresultatets utseende.
Trykkform Startmateriale for trykking: offsetplate, serigrafi-sjablon ol.
Trådhefting Metode for å binde bøker med tråd.
Trefritt papir Papir uten mekanisk fiber.
Definisjon: Alt papir med mer enn 90% kjemisk mase karakteriseres som trefritt.
Treholdig papir Papir som inneholder mekanisk masse.
Definisjon: alt papir med mer enn 10% mekansik masse karakteriseres som treholdig.
Trekkstyrke Den største trekk-styrken et papir kan tåle før det ryker.
Trykkferniss Ferniss eller lakk som gir trykket ekstra glans eller beskyttelse.
Tungt bilde Bilde som er bygd opp av mørke toner/farger og derfor krever mye trykkfarge.
Tetthet Norsk ord for et materiales densitet og således et mål på hvor kompakt dette er.
U 
Ubestrøket papir Et papir uten bestrykning, som gir en ruere flate, noe som i sin tur medfører krav om grovere raster ved bildetrykking. På det ubestrøkne papiret kan man ikke oppnå like høy densitet i trykket som på det bestrøkne. Det ubestrøkne offsetpapiret er flatelimt, for å oppnå økt flatestyrke og mindre tendens til støving.
UCR UCR (Under Color Removal).
Fargeseparasjonsmetode som innebærer at man reduserer de kulørte trykkfargene der disse samlet (trykt på hverandre) skaper mørke partier i et bilde. Ved å bygge opp de mørke partiene med sort farge i stedet, reduseres den totale fargemengden, men kan likevel gi et like godt eller også et bedre trykkresultat. Med dagens datamaskiner, kan man nå gå enda et skritt, til GCR (Gray Component Replacement), gråkomponent-erstatning, ved å fungere i alle toner som inneholder en felles del cyan, magenta og gult. Dette innebærer at den totale fargemengden reduseres ytterligere med det resultatet at risikoen for smitte minskes og at tørketiden minskes, noe som først og fremst er en fordel på ubestrøkne, rue papirkvaliteter.
Ulikesidighet Mål på hvor ulike sidene på et papir eller en kartong er. (Se forøvrig Likesidighet).
Underfargefjerning UCR (Under Color Removal).
Fargeseparasjonsmetode som innebærer at man reduserer de kulørte trykkfargene der disse samlet (trykt på hverandre) skaper mørke partier i et bilde. Ved å bygge opp de mørke partiene med sort farge istedet, minsker man den totale fargemengden men kan likevel gi et like godt eller også et bedre trykkresultat. Med dagens datamaskiner kan man nå gå enda et skritt, nemlig til GCR (Gray Component Replacment), gråkomponent-erstatning, ved å fungere i alle toner som inneholder en felles del cyan, magenta og gult. Dette innebærer at den totale fargemengden reduseres ytterligere med det resultatet at risikoen for smitte minskes og at tørketiden minskes, noe som først og fremst er en fordel på ubestrøkne, rue papirkvaliteter.
Utplukk Papir eller papp som sorteres ut på et stadium av produksjonen, og som vanligvis gjenbrukes i produksjonen.
UV-behandling Lakkering med UV-lakk, dvs. lakk som størkner når den bestråles med ultrafiolett lys.
V 
Varmlim Lim som gjennom oppvarming blir flytende. Brukes i feks. bokbinderarbeider. Benyttes ofte ved maskinell bokliming. (Må ikke forveksles med dispersjonslim som er løst i vann).
Vannfritt offsettrykk Maskinelt likt konvensjonelt offsettrykk, men det benyttes en spesiell trykkplate og spesielt utviklede trykkfarger for at teknikken skal fungere uten vann. Ettersom en hel del varme samles i trykkpressen med denne teknikken er det vanlig å installere kjøleaggregat for å forenkle trykkprosessen.
Vannmerke Lysere og mørkere markeringer i papiret fremstilt i papirmaskinens våtparti.
Våtstyrke Styrken i papir og kartong i våt tilstand.
Våtstivhet Stivheten hos papir og kartong i våt tilstand.
Våt-toner Fargepulver løst i væske til kopimaskiner konstruert for den våte elektrostatiske prosessen.
W 
X 
Xerografi Indirkete elektrostatisk kopiering med tørrtoner.
Y 
Yankeesylinder Tørkesylinder med stor diameter og polert flate.
Z 
Æ 
Ø 
Å